Med gufs og hyl jeg visner marken
Ett uggent gys skiller ved og barken.
Ser tilbake på frost og tåke,
Natt som dag I evig våke.
Gold kulde river,
Mot lys jeg driver.
Men alle glør dør
Der hvor jeg hviler min bør,
Alltid alene,
Der finnes ingen som kan
Vandre med meg.
Evig vinter er hva jeg er,
Du er tedd når jeg er nær.
Sjelen søker evig varme,
Allt den får en ensom harme.
Markens grøde for all tid øde,
Der jeg setter mitt spor,
Min sorg et større enn ord.